Helseinformasjon belgisk fårehund

 Her tenkte jeg å samle litt nyttig informasjon i forhold til helse. Det er viktig å poengtere at belgisk fårehund er en rase med veldig få helseproblemer og med gjennomsnittlig levealder på 14 år. Belgeren sies å være den friskeste av alle brukshundrasene.

Det er likevel en del ting man bør være obs på for at ikke problemer skal eskalere. Genbasen er såpass stor at det ikke skal være nødvendig å avle på syke individer, men vet man f.eks om en bærer kan det brukes fritt, selv om man da må teste i neste generasjon igjen fordi ca 50% er bærere. Et avkom med to frie foreldre trenger i prinsippet ikke å testes, den vil være fri. Jeg har en antakelse om at det er mange mørketall ifht allergi, da man hører om mange som har det i en eller annen form, men ingen diskuterer det ifht avl. Jeg avler ikke på individer med allergi, men har avlet på søsken - hvor det har gått bra i generasjonene etter!

******

 Embark DNA test er noe jeg har begynt å ta på mine avlshunder. Den gir så mange svar i samme test - og til en mye lavere pris enn om man f.eks sender inn til andre laboratorier! Man får ikke bare DNA-svar for om hunden din er genetisk disponert for en sykdom, alternativt er bærer av sykdomsgenet, men også pels, farge og et verktøy for å beregne innavlsgrad hvis begge partnere er testet. Jeg har allerede sett at beregning av genetisk innavlsgrad med COI verktøyet viser en høyere innavl enn ved bruk av 6 generasjoners stamtavle. Ikke så merkelig, siden det er fasiten. DNA juger ikke!

 Embark DNA test bestilles via helseprosjektet i USA, Embark Belgian Health Project evnt for andre raser - direkte på hjemmesiden deres her. Denne linken her er kun for oppdrettere.

SDCA er en hjernesykdom som fører til økende tap av koordinasjon. Dette resulterer i ataksi (ustø gange). Sykdommen oppstår ved 4-7 ukers alder, noen ganger akutt. De fleste tilfellene av sykdommen kommer som følge av en mutasjon i genene SDCA1 eller SDCA2. Bokstavene er en forkortelse for spongy degeneration with cerebellar ataxia. Det er mest utbredt på malinois, men forekommer også på de andre variantene. Det som er urovekkende er at det kun er funnet genmarkøren til 2 av 3 mutasjoner. Vi får håpe de finner den siste så den kan inkluderes i testingen. Dere kan lese det NKK har skrevet om SDCA på belgiske fårehunder her.

Her er liste over finske hunder som er testet (kantaja = bærer) https://kayttobelgi.info/ataksia.php

Her er lista hos KCHBO; http://www.kchbo.com/soubory/veterina/SDCA1_list.pdf

DM (Degenerative Myelopathy) er en autoimmun sykdom, en progressiv sykdom i ryggmargen. Det vil si at kroppens immunforsvar angriper hundens egne organer. Symptomer er gradvis muskelsvinn i rygg og lend, og senere ubalanser i bakbeina, vingling og lammelser. Les mer her. Det er mest utbredt på schæferen, men forekommer i mange andre raser også, deriblant hollender og belger. Jeg hadde et avkom fra M-kullet hvor DM var en av differensialdiagnosene, men det ble dessverre ikke verifisert da eier og veterinær avlivet før jeg fikk krevd obduksjon. Det er forøvrig sjelden det forekommer i så lav alder.

Mucopolysaccharidos - GUSB er en lysosomal lagringssykdom funnet hos belgisk fårehund, som kan gi skjelettavvik, veksthemming og gang abnormalitet. Lysosomale lagringssykdommer er en sykdomsklasse som stammer fra medfødte metabolismefeil.

Andre resultater fra Embark; Farge/pels som Dilute (bærer av blått) og Black & Tan bærer, samt homozygot/heterozygot. Ved kryssparring vet jeg uansett at f.eks det svarte avkommet er heterozygot svart. For malinois kan man da få vite om hunden er bærer av langhårsgenet. Man får opp hvor mange prosent av hver variant hunden din stammer fra, f.eks kan man få en viss prosentandel groen, terv og malle.

Epilepsi: Det jobbes hardt med å finne genmarkørene her, men de er avhengig av flere tester fra affiserte individer. Har du en hund med epilepsi, send inn via hjemmesiden her; https://belgianshepherdhealthproject.org/surveys/epilepsy-survey/

Ellers kan du lese litt mer om symptomer og behandling her. Og en internasjonell database (hundeeier registrerer selv) over affiserte hunder her.

Arvelig katarakt; Det har blitt samlet inn genmateriale fra syke hunder, og det jobbes nå med å finne DNA'et for belgeren. Det er funnet på flere andre raser. Les mer om det pågående prosjektet her; https://belgianshepherdhealthproject.org/articles/hereditary-cataracts-in-the-belgian-shepherd/ 

Det står også en artikkel om magekreft der, da det jobbes med å finne ut mer rundt denne kreftformen som pt er størst på tervueren. Det har kommet nyere rapporter, men jeg ser det ikke ligger linket opp på hjemmesiden. Jeg skal gi beskjed om at de må legge det ut.

******

Øyensykdommer hos belgeren;

• Utviklingskatarakt (mest bakre pol, men også mer utbredt kortikal katarakt)

• Kronisk superfisiell keratitt (pannus)

• Episclerokeratitt

• Working dog retinopati (WDR)

* PPM – mild grad kan pares mot fritt
* PHTVL/PHPV – grad 1 kan brukes i avl mot fritt, grad 2-6 anbefales ikke brukt i avl
* Katarakt – anbefales ikke brukt i avl. Hunder med ant.sut.l (fremre y-søms katarakt), kan brukes med forsiktighet mot fritt
* Keratitt (pannus, pannæs keratitt) – affisert hund må ikke brukes i avl
* WDR – hund affisert med working dog retinopati må ikke brukes i avl

******

Spondyloser oppstår fordi det blir instabilitet i hundens rygg av en eller annen grunn;
Det kan skyldes traumer, infeksjoner, tidligere kirurgi, aldersbetinget, medfødte deformiteter eller gjentatte «låsninger». Når et område i ryggen blir ustabilt, vil dette etter hvert medføre at mellomvirvelskivene delvis nedbrytes (degenereres): det vil si de tørker inn og blir mindre støtdempende. I noen tilfeller kan det føre til prolaps. Andre ganger fører det til at ligamentene som ligger under ryggraden strekkes utover det normale - og det er dette som fremskynder utviklingen av den såkalte forkalkningen. Det er altså ikke selve ryggsøylen som forkalkes, men ligamentet som ligger under. Noen ganger kan forkalkningene strekke seg innover i leddspalten også.
Spondylose er en ikke-inflammatorisk tilstand, i motsetning til artrose, som er vanlig å finne i andre ledd i kroppen.

Symptomer kan oppstå som følge av at forkalkningene kan presse på spinalnervene som kommer ut av ryggraden. Symptomene er derfor avhengig av hvor spondylosene sitter; dette kan være alt fra ingen symptomer til nedsatte prestasjoner, smerter, muskeltap, lammelser etc. Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse. (*referanse)

Spondylose er fagbetegnelsen på slitasjeforandringer i ryggen (spondyl- betyr ryggvirvel). Med slitasje i ryggen menes slitasje både i skivene mellom virvlene, i selve virvlene og i leddbåndene mellom ryggvirvlene. Det typiske er at skivene, som fungerer som støtputer mellom ryggvirvlene, med årene gradvis mister noe av sin elastisitet. Dette fører blant annet til større belastninger på leddbånd, og i sin tur også til belastninger på skjelettet. På samme måte som i andre ledd i kroppen kan det på grunn av belastningene dannes forkalkninger mellom ryggvirvlene med derav følgende redusert bevegelighet. Det vi skal være oppmerksom på er yngre hunder som har spondylose i store deler av ryggen. At dette har en arvelig faktor vet vi kun er tilfelle på Boxer, der det forekommer hyppig. Man antar forøvrig at det kommer av slitasje/hard trening når det oppstår i høy alder.

******

Atopisk dermatitt (Allergi)
Hunder kan lide av allergi på samme måte som menneske, men hundens allergisymptomer er annerledes. Hunden får vanligvis ikke rennende øyne og nese, nysing, piping i brystet , men oftest kløe. Anlegg for allergi nedarves og mange hunder blir født med anlegg for å produsere antistoffer mot naturlig forekommende substanser som kan virke allergifremkallende, f. eks husstøvmidd, midd, pollen eller fôrstoffer. Selv om mange nedarver anlegg for allergi blir ikke alle allergikere. 75% har begynnende symptomer før 3 års alder. Ved gjentatte hudinfeksjoner (f.eks. ørebetennelser, labbeslikking/biting og eksem) bør hunden utredes for allergi. Det er selvsagt viktig at hunden utelukkes for parasitter først, da en parasittinfeksjon vil kunne gi falsk positivt resultat.

******

Her er linken til Rasespesifikk Avlsstrategi (RAS) for belgisk fårehund. Den er under revidering etter gjennomføring av helseundersøkelsen og skal være klar 01.01.2020. Her står det ikke kun beskrevet en strategi for helse, men også ifht mentalitet og bruksegenskaper.

Langsiktige mål:

• Skape større fokus rundt mentalitet og bruksegenskaper

• Skape større engasjement innenfor brukshundsport

• Majoriteten av hunder som benyttes i avl er skuddfaste

• Oppdretterne bør tilstrebe å avle på hunder som er tilgjengelige, har en god jakt- og lekelyst,
  har mot og nysgjerrighet, samt er førbare og lette å engasjere

NBFK gjennomførte en helseundersøkelse for malinois, tervueren og groenendael i 2018, se resultatene her.

******

Hofteleddsdysplasi forkortes HD innebærer i prinsipp at det er dårlig passform mellom beina i hofteleddene, det vil si at lårbeinshodet ikke passer i forhold til hofteleddskålen i bekkenet. Dette medfører en slapphet i leddene. Desto slappere leddene er, jo mer alvorlig er dysplasien. Det er et lite problem på belgeren, og det er svært sjelden høyere grad enn C (svak). NKK hadde i 2018 et HD-prosjekt der representanter fra flere raseklubber deltok. Se sluttrapporten her.

En hund som har unaturlig stor slapphet i hofteleddene kan med tiden få artroser i leddene, iblant allerede ved lav alder. Artrosen gir opphav til mange av de symptomene som observeres hos hunder med HD.
Hofteleddsdysplasi og den sekundære artrosen er en veldig komplisert sykdom, der mange faktorer spiller inn. To ellers like hunder kan ha veldig ulikt sykdomsforløp.

Avl har stor betydning for utviklingen av HD, men det er ikke den eneste faktoren som spiller inn. Hundens oppvekst, mosjon, fôring og koordinasjon er også viktige årsaker.

HD er en terskelsykdom. Det innebærer at hunden skal over en bestemt terskel for å vise tegn på sykdommen. En hund med dårlige gener, men som har hatt en bra oppvekst kommer kanskje ikke over denne terskelen og viser ikke tegn på sykdom. På samme måten kan en hund med gode gener, men dårlig oppvekst komme raskere over grensen.
Man kan altså ikke avle bort problemet gjennom å bare avle på hunder uten tegn på sykdommen. En hund som ikke har symptomer kan fortsatt være bærer av dårlige gener.

******

Albueleddsdysplasi forkortes AD og innebærer en unormal utvikling av albueleddet. Albueleddet består av tre knokkeldeler; humerus (overarmsbeinet) som leder mot de to underarmsbeina radius (spolebeinet) og ulna (albuebeinet).

Albueleddsdysplasi er et samlebegrep for ulike arvelige vekstforstyrrelser som kan skje i albuen under hundens oppvekst. Disse innebærer fragmentert processus coronoideus (FCP), osteochondrose (OCD), ununited anconeal process (UAP) samt uspesifikk artrose.

Når et ledd har dårlig passform, oppstår en unormal punktbelastning på ulike steder i leddet noe som anses for å være en bakenforliggende årsak til FCP, OCD og UAP. Disse vekstforstyrrelsene kan føre til halthet og smerte, samt utvikling av osteoartrose, i leddet.

Felles for de ulike vekstforstyrrelsene er at små, men vesentlige, deler av leddbrusken ikke utvikles normalt eller at det skades på grunn av forstyrret utvikling i det omkringliggende beinvevet. Leddbruskdefekter kan også ses i andre deler av leddet, men er uvanlige.

Albueleddsdysplasi, AD, har de seneste tiårene blitt oppdaget og diagnostisert hos hunder av mange raser. Som for hofteleddsdysplasi er AD vanligere hos store raser enn hos små.